Jeg forsøker å se videre, først ved å se meg litt tilbake. I 2006 skrev jeg en artikkel om Strategies and Tactics in Education (Hoem, 2006), der jeg utfordrer ideen om at studenter og undervisere kan agere strategisk. Det er etter mitt syn basert på en illusjon, da strategier legges der noen har kontroll over større systemer. Det betyr at strategier hører hjemme i det politiske systemet, i departementene, kommunene og fylkene og i noen grad på institusjonsnivå.
Strategier angår mange, men kan i liten grad påvirkes av enkeltpersoner. Læring og undervisning dreier seg i all hovedsak om å agere taktisk, innenfor rammene som utdanningssystemet tillater. Ut fra en slik forståelse er det for eksempel ikke merkelig at studentene legger stor vekt på hva som vurderes – systemet viser tydelig hva som teller, gjennom strategiske føringer – og studentene agerer taktisk i forhold til dette. Taktisk tenkning er dessverre også forklaringen på at (for) mange undervisere prioriterer å produsere vitenskapelige artikler, på bekostning av læremidler.
Jeg tar utgangspunkt i disse tankene, fordi de peker mot områder der jeg håper å kunne gjøre en forskjell i de årene jeg har foran meg som underviser. Et område jeg jobber stadig mer er møtepunkter mellom de estetiske fagene og kunstig intelligens ✂. Jeg nærmer meg dette i lys av mitt mangeårige arbeid med Digitale medier om materialitet (Hoem, 2021) [Vedlegg 7].
Ulike former for maskinlæring og generativ kunstig intelligens kan komme til å ta over mange oppgaver som mennesker løser i dag. Det vil endre institusjonenes forutsetninger for å legge strategiske planer. Det vil også påvirke enkeltindividers rom for å handle taktisk. Et optimistisk syn på fremtiden peker mot at vi mennesker kan bli flinkere til andre ting enn det maskinene kan løse for oss. Jeg tenker det handler om kvaliteter som de estetiske fagene bringer med seg, spesielt gjennom kontakt med fysiske materialer.
I tiden fremover ønsker jeg å jobbe med hvordan KI kan utnyttes, og endre undervisningen i positiv forstand. Tilsynelatende paradoksalt har jeg tro på at utviklingen kan dreie utdanningene i retning av mer praktisk arbeid, gjennom å redusere den dominansen som skriftlige tekster har i moderne akademia. Skriftspråkene har gjort det mulig å lagre og formidle kompleks informasjon til mange (Ong, 1991). Sammen med teknologiutviklingen leder den abstraksjonen som skriftspråk innebærer til stadig mer differensierte samfunn. Flere blir spesialister, færre er generalister. Vi har utviklet et samfunn, der kompleksitet fremstår som en av våre største utfordringer. Ifølge Niklas Luhmann fører dette til at mennesker ikke lenger knytter seg til kontinuitet og tradisjoner. I stedet finner mange identitet gjennom forandring, der endring blir en måte å håndtere kompleksiteten (Luhmann, 2000).
Jeg kan kjenne meg igjen i følelsen av å møte kompleksitet gjennom forandring, og med det rette et kritisk blikk mot deler av min egen faglige utvikling gjennom tre tiår. Mye kan forstås som en søken etter stadig nye oppgaver, som kan løses med teknologi. Når jeg underviser, kan anvendelse av teknologi bli et mål i seg selv. Samtidig vil jeg også gi meg selv en viss honnør for undervisningsmetodikk som knytter sammen digital teknologi med fysiske materialer. Det er her jeg finner arbeidsmåter, som gjør at jeg er betinget teknologioptimist. “Betinget” fordi jeg kjenner på filosofen og religionshistorikeren Hans Jonas sin “fryktregel” (Nyre, 2020): "Istadenfor ein retningslaus angst treng vi ein fokusert frykt. Vi treng å vite kva vi må unngå, for då kan vi lettare ta forholdsreglar og endre åtferda vår."
Installasjonen Umbraludu ❧ (Hoem og Bråten, 2025) i et foreløpig utstillingsrom ved HVL, Kronstad. Her har studenter og elever arbeidet sammen om et helhetlig installasjonsprosjekt. De har jobbet med forholdet mellom det fysiske (vesner/maskiner de skaper) og det virtuelle (samspill mellom skygger og projeksjoner).
Fra et foredrag om KI, holdt for 10-klassinger og deres lærere. Jeg peker blant annet på hvordan små KI-modeller vil kunne kjøres på svært mobile enheter, som vil kunne gi oss assistanse i svært forskjellige læringssitausjoner.
En video laget for å eksemplifisere kombinasjon av flere KI-verktøy. Laget i forbindelse med et undervisningsopplegg ✂, for ansatte i kulturskolesektoren:
I faget Kunst og håndverks navn ligger verk vi lager med hendene. De som kan planlegge strategisk gir også klart uttrykk for at vi trenger flere praktiske aktiviteter i andre fag. Det vi ikke vet er hvordan praksis vil arte seg, i møte med stadig mer intelligente maskiner.
Regjeringen har satt seg som mål å sikre at Norge har tilgang til nødvendig digital kompetanse innen 2030 ❧, og det pekes mot teknologifagene. Jeg vil ta til orde for at utviklingen av generativ KI endrer innholdet i digital kompetanse, på måter som også vil ha betydning for de estetiske fagene. KI bør integreres når studenter og elever skal arbeide med ideutvikling og design, men påvirker også forholdet til fysiske materialer og kroppslige praksiser. Disse praksisene må imidlertid utvikles videre, gitt at generativ kunstig intelligens har så stor transformativ kraft.
___________________________
Bilde designet med Grok.
Den tyske bilfabrikanten Mercedes sin sjefsdesigner, Gorden Wagener, sier ❧:
"KI vil drastisk endre måten vi designer på. Om 10 år tror jeg det meste av design vil bli utført av KI, og det vil gjøre designere overflødige."
Jeg ønsker å bruke en status som merittert underviser og midlene som følger med, for å utvikle undervisningen om og med kunstig intelligens i estetiske fag. Blant annet ønsker jeg å ta initiativ til en seminarrekke, der tematikken vil være særlig knyttet til hvordan vi kan benytte KI i ide- og designarbeid. Dette vil måtte skje på måter som tar KIs muligheter på alvor, samtidig som vi bevarer fagenes nærhet til arbeid med det fysisk materielle.
Jeg vil i første omgang søke å involvere kolleger jeg samarbeider med ved FLKI og FMTS, Medielab og eventuelle eksterne designmiljøer.
Masterstudenter i kunst og håndverk vil inviteres til seminarene, noe jeg håper å utvikle som en del av obligatorisk undervisning.
Opplegg og erfaringer vil bli delt, åpnet tilgjengelig.
Egne forsøk med trykk av KI-genererte motiver. Et forsøk på å gjøre bildene unike, og gi dem noe av den auraen ❧ og autensiteten de ofte mangler.