Embedded Files
Søknad om status som merittert underviser
Homo Faber (Det skapende menneske)
Homo Faber (Det skapende menneske)
“Du e bare ein liten mann du, litjmann”, sa snekkeren som hjalp pappa med å bygge garasje. Det var trolig i 1972, da jeg var fem år. Jeg fikk ikke hjelpe til, men fikk noen materialer å sysle med. På den måten fikk jeg være med og følge med på hva de voksne gjorde, om enn på litt avstand.
Samtidig hadde jeg en følelse av å delta – jeg laget også noe med egne hender.
Læring i periferien
Læring i periferien
Når jeg nå ser tilbake, som godt voksen, kan jeg se min egen utvikling frem mot å undervise i estetiske fag. Dette handler om alt det som andre har ønsket at jeg skal lære – det jeg har blitt tillært, men først og fremst handler det om mine egne opplevelser og erfaringer som lærende gjennom praksis. I ettertid kan jeg minnes de “beste” læringssituasjonene i miljøer som ikke var designet for spesifikk bruk, men som tillot meg å forme min deltagelse. En slik, lang serie av opplevelser og erfaringer er i høyeste grad personlige, og uten målbar verdi – men de er like fullt dannende.
Tre tiår etter mine første erfaringer som “snekker”, leste jeg Situated Learning: Legitimate peripheral participation (Lave & Wenger, 1991). Gjennom denne boken ga Jean Lave og Etienne Wenger en teoretisk forankring for det som har utviklet seg til mitt læringssyn, med begreper som praksisfellesskap og læring i periferien. Min forståelse av læring kan dermed knyttes til sosialkonstruktivisme – vi har selv ansvaret for å utvikle vår kunnskap, men dette skjer gjennom ulike former for samhandling og relasjoner med andre.
Et annet vesentlig moment finner jeg støtte for hos læringsteoretikere som Seymour Papert (Papert, 1980). Papert introduserte det han betegner som konstruksjonisme, der det å skape noe av betydning for den lærende forstås som svært sentralt for læring (Papert & Harel, 1991). Jeg knytter det “skapende” til mange forskjellige aktiviteter, som på ulike måter bidrar med noe fysisk materielt til verden, i tillegg til det skapende menneskets kognitive og mentale utvikling.
Læring er et aspekt ved alt vi gjør, men det er ikke alltid enkelt å peke på hva vi faktisk lærer. Men, at "undervisning går foran læring, er et bilde av menneskelig kunnskapsbygging som er skapt av skolen" (Säljö, 2001 s. 13).
På disse sidene samler jeg, Jon Hoem, min søknad om status som merittert underviser ved Høgskulen på Vestlandet ❧.
Jeg arbeider med møter mellom Digitale medier og materialitet [Vedlegg 7].
Estetisk konstruksjonisme
Estetisk konstruksjonisme
I dag legger digital mediering til rette for perifer deltakelse på helt andre måter enn tidligere, f eks slik en lærende kan introduseres til teknikker via nettvideoer og simuleringer, for så å utvikle sine egne ferdigheter gjennom selv å ta teknikken aktivt i bruk. Sammenhenger mellom medier, sanser, teknikker og egen skapende virksomhet peker videre mot estetiske læringsprosesser, noe jeg ser i lys av Malcolm Ross sine ideer om læring gjennom estetikk (Ross, 1980). Estetiske læringsprosesser fremmer et tverrfaglig syn på læring gjennom skapende prosesser (By et al.).
Mitt pedagogisk ståsted kan dermed sammenfattes som det jeg betegner som estetisk konstruksjonisme – en sammenstilling vektlegger sanselige opplevelser, skapende aktiviteter, sosial interaksjon og kontekstuell relevans, for å fremme dypere og mer engasjerende undervisning og læring.
Nedenfor lar jeg tre bilder representere og forteller om ulike sider ved undervisning og læring. Alle er av betydning når jeg tenker omkring mitt eget virke som underviser og lærerutdanner, i lys av estetisk konstruksjonisme:
I. Jeg forstår undervisning og læring som sosiale situasjoner, med egenverdi
II. Jeg ser på teknologi som en positiv bidragsyter til undervisning og læring
III. Jeg forsøker å dyrke nysgjerrighet og håp om fremtiden,
og dermed hvordan fremtidens læringsomgivelser kan utvikles
Undervisning og læring som sosiale handlinger
Undervisning og læring som sosiale handlinger
Maleriet nedenfor har tittelen The Country School ❧, malt av Winslow Homer i 1871.
Maleriet kan leses på flere måter. Vi kan se barna som er "stengt inne" i et skyggefullt klasserom, mens solen skinner ute. Eller vi kan se en situasjon preget av konsentrasjon, der elever arbeider alene og i grupper, og der en lærer har oversikt og er oppmerksom på den enkelte elev sine behov.
Tross den åpenbart romantiserende fremstillingen, liker jeg dette bildet. Jeg har det med meg når jeg selv forsøker å ta hensyn til studentenes læringsprosess i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning (Kriterium 1), der jeg særlig legger vekt på sammenhenger mellom individuelt læringsarbeid og kollektive læringsprosesser.
FORMIDLING
blogg.infodesign.no ❧ er trolig den lengstlevende fagbloggen på norsk. Her har jeg skrevet faglige betraktninger i snart 25 år.
Sammen med foredrag.infodesign.no ❧ gir dette en uformell oversikt over mitt faglige virke.
Bloggen har i gjennomsnitt rundt 8.000 lesere hver måned, og utgjør et omfattende arkiv og formidlingsarena.
Se også ÅPNE RESSURSER.
Undervisning ved hjelp av datamaskiner
Undervisning ved hjelp av datamaskiner
Jeg bruker tegningen nedenfor i undervisningen. Den illustrete opprinnelig The Computer as a Communication Device ❧, utgitt i 1968, skrevet av Joseph Licklider ❧ og Robert Taylor ❧. Denne teksten ble skrevet før personlige datamaskiner fantes. Trolig teksten påbegynt det året jeg ble født.
Licklider var svært sentral for forståelsen av hvordan datamaskiner kan brukes av mennesker, men han er også den som introduserte begrepet Artificial Intelligence ❧ (AI) – kunstig intelligens (KI). Taylor var svært sentral i utviklingen av det som skulle bli Internett.
Illustrasjon: Rowland B. Wilson ❧
Licklider og Taylor var fremsynte, og forbilder for meg når det gjelder vitenskapelig tilnærming til undervisning (Kriterium 2). Begge var utdannet innen psykologi, men gikk i teknisk retning i yrkeslivet. Selv har jeg gått den motsatte veien, fra tekniske fag til humaniora. Kombinasjonen av kompetanser forklarer kanskje hvorfor Licklider og Taylor ble gode til å se sammenhenger og konkrete anvendelser av teknologi. Jeg håper å ta med meg litt av dette i eget arbeid.
Også denne illustrasjonen kan forstås på flere måter: den kan representere hvordan innhold endres gjennom kommunikasjon via datamaskiner. Den originale bildeteksten gjør imidlertid budskapet tydeligere: "A communication system should make a positive contribution to the discovery and arousal of interests" (side 26 ❧). Datamaskiner kan hjelpe oss med å kommunisere, lære og forstå – Teknologi, brukt konstruktivt, ser jeg som et positivt bidrag til undervisning og læring.
Undervisning i fremtidens læringsomgivelser
Undervisning i fremtidens læringsomgivelser
Min egen undervisning er i dag i all hovedsak innen kunst og håndverk, men jeg bidrar også på andre fagfelt. Dette gjelder først og fremst musikk og drama (fagområdenr ved Institutt for kunstfag). Jeg deltar også i undervisning knyttet til ulike former for kroppslig læring, naturfag, samfunnsfag og språkfag.
Tverrfaglighet gjør at jeg føler sterk identitet som allmennlærerutdanner, ikke begrenset til estetiske fag. Når det er sagt, nettopp de estetiske fagene er et utmerket utgangspunkt for å tenke tverrfaglig om undervisning, der STEAM ❧ er et eksempel.
Bildet nedenfor stammer fra et slikt, tverrfaglig undervisningsopplegg. Bildet er laget sammen med studenter i naturfag, ved hjelp av bildegeneratoren Dall-E ❧, en tjeneste basert på kunstig intelligens (KI). KI er en teknologi som opptar meg, der bruksmåter og teknikker er i støpeskjeen. Jeg ser for meg å arbeide mye med dette fremover. Mer om dette under Videre utviklingsarbeid.
Bildet, og undervisningsopplegget det stammer fra, tjener som eksempel på hvordan jeg forsøker å være en god faglig kollega og en aktiv pedagogisk bidragsyter, med fokus på deling av erfaringer knyttet til utdanningskvalitet (Kriterium 3).
Et matematikksmykke ✂, fra et undervisningsopplegg som kobler algoritmisk tenkning og estetikk. Her jobber studenter og elever med å designe et smykke, i form av logiske og matematiske algoritmer (kodet i Tinkercad). Resultatet kan 3D-printes, og deretter støpes i metall.
Forbilder og fremtidsbilder
Forbilder og fremtidsbilder
De tre forbildene, i bokstavelig forstand, tilhører ulike tider.
Fortid
Winslow Homers maleri representerer tiden som ligger før min tid, da de dominerende fagdisipliner og moderne vitenskap ble formet. Det preger utdanningenes kultur.Nåtid
Rowland B. Wilsons tegning representerer det som også er min tid, tiden preget av kommunikasjons- og datateknologi. Det er den tiden som har formet meg.Fremtid
Det KI-genererte bildet representerer den kontinuerlige overgangen til fremtid, som vi som undervisere skal dele og forme, sammen med studenter og elever. Det er den tiden jeg vil være med på å forme.
Bildene peker mot flere "forbilder" for meg som utdanner, utvikler og forsker. For meg er Alan Kay ❧ blant de mest sentrale. Kay er blant annet kjent for det som har blitt hans kredo: “the best way to predict the future is to invent it”. Jeg forsøker å ha det tankesettet til meg i mitt eget arbeid med fremtidige læringsomgivelser ❧, med mål om å videreutvikle en aktiv, skapende rolle som underviser. Med et kommer en erkjennelse av at fag og utdanninger kommer til å endre seg.
Alan Kays skisser til Dynabook, en konkretisering av ideer som leder direkte frem mot den personlige datamaskinen. Skissene finnes i artikkelen A Personal Computer for Children of All Ages ❧, skrevet av Kay i 1972.
Merk at Kay tegnet denne skissen i 1968, på et tidspunkt da datamaskiner ble programmert med hullkort og skjermene var primitive katodestrålerør.
Google Sites
Report abuse