Undervisning og veiledning 

Mye av min undervisning handler om hvordan vi kan ta i bruk og utnytte nye, digitale medier i skapende arbeid. Det innebærer at jeg forsøker å utforske og lære meg det som er “nytt”. Noen ganger gjør jeg forsøk som fyller en konkret funksjon i undervisningen. Andre ganger er det snakk om utforsking av teknologi, som kan ha et potensial i undervisning. Dette innebærer at jeg ofte går feil. Jeg ender med å bruke tid på å utforske løsninger som ikke kommer til direkte anvendelse i undervisningen. 

Jeg prøver og feiler! Jeg tenker at det samme bør prege deler av studentenes læring – de må få muligheter til ikke alltid å måtte lykkes. Nettopp muligheten til å forsøke noe som ikke fungerer, finne andre løsninger, repetere og øve i sitt eget tempo er vesentlig. 

Jeg bruker en stor del av undervisningstiden min i skoler, gjennom ordningen Desentralisert ordning for lokal kompetanseutvikling i skole ❧. Dette er en ordning som kom i forlengelsen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen ❧. Gjennom en lang rekke "gjesteopptredener" får jeg ta del i svært varierte praksissituasjoner, der jeg får prøvd ut og kalibrert egne undervisningsopplegg.

Det særlig to forhold jeg tar med meg tilbake til undervisningen med studenter:

1. Mange lærerkollegium jobber systematisk med formativ vurdering. Dette tar gjerne utgangspunkt i diskusjoner omkring utdanningens hensikt, tydelig formulert i Opplæringslova (§ 1-3) ❧: å "opne dører mot verda og framtida" og legge til rette for at elevene får "utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong." Jeg forsøker å gi noen bidrag som peker studenter og elever i retning av en positiv og konstruktiv tro på tidene vi går i møte.

2. Et annet forhold som blir tydelig for meg gjennom arbeid i skoler, er viljen til å prøve sammen med elevene. Lærere som er forbilledlige i sin bruk av teknologi, understreker hvor viktig det er å våge å feile, sammen med elever, studenter og kolleger.

I veiledningssituasjoner forsøker jeg å være tett på det studentene gjør, gi dem ansvar for å finne ut av ting, og bidra gjennom praktisk problemløsning og formativ vurdering. Jeg forsøker å gi rom for at studentene får arbeide på egen hånd, og spørre hverandre, fremfor å replikere de metodene og teknikkene som jeg presenterer som “riktige”. Jeg legger et fundament i form av gjennomganger og tilgjengelige læringsressurser, og forsøker på denne måten å skape et utgangspunkt for studentenes videre utforsking.

Utvikle europeisk lærerutdanning

Jeg har i en årrekke samarbeidet med fagpersoner ved engelskseksjonen ved HVL, med prosjekter som Wiki Storyline (Rimmereide, et al. 2011), og Erasmus-prosjektet Mobilising and Transforming Teacher Education Pedagogies ❧ (MTTEP) (2014-2017). Sistnevnte prosjekt produserte nettbaserte ressurser og ebøker, og kom i forlengelsen av mitt tidligere arbeid med nettstudiet Medierike ebøker. 

Prosjektet resulterte i flere artikler, blant annet Aesthetic Experience Through Students’ Production of Digital Books ❧ (Rimemreide et al. 2018), og Producing Hypertext Narratives for Mobile Phones (Hoem og Iversen, 2020) [Vedlegg 6].

Bruk av sfæriske (360) medier

Ved HVL har jeg benyttet sfæriske medier i egen undervisning, i BLU, GLU og i skoler (se eksempler ✂) i nærmere ti år. Dette har også resultert i systematisk utforskning, gjennom prosjekter som Interaktivt, virtuelt feltarbeid ❧, med Nord universitet. Prosjektet fremskaffet kunnskap og erfaringer om anvendelse av sfæriske (360-graders) bilder og video, med sikte på bruk innen høyere utdanning.

I 2023-24 deltok jeg i et EØS-prosjekt med det polske universitetet WSB Merito University Wroclaw. Mitt bidrag var et omfattende undervisningsopplegg om Spherical media, VR and AR ✂.

Robotassistert undervisning

Innen for rammene av Digitalisering i GLU, 2018, ledet jeg et prosjekt med samarbeid med fagpersoner ved matematikk og samfunnsfag, med sikte på å utvikle metodikk for Robotassistert undervisning ❧. Prosjektet innebar utprøving i undervisning ved HVL, og i samarbeid med grunnskoler. 

I forlengelsen av dette prosjektet har jeg samarbeidet med kolleger innen programmering og robotikk: Se “Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning” (Fojcik et al. 2023) [Vedlegg 8].

Det digitale bibliotek

Jeg arbeidet mye med MOOCs (Massive Open Online Courses) i perioden opp mot, og etter MOOC til Norge — Nye digitale læringsformer i høyere utdanning ❧ (NOU, 2014). I prosjektet Det digitale bibliotek ❧, støttet av Norgesuniversitetet og gjennomført i samarbeid med e-læringsmiljøer ved Nord universitet, undersøkte vi hvordan interaktive moduler i en MOOC påvirker studenters læring (Hoem et al. 2017) [Vedlegg 3]. Jeg utforsket hvordan tradisjonelle presentasjoner og nettvideo kan inneholde interaktive elementer.

Lydsampling og bærekraft

I prosjektet Sampling av lyd og bærekraft ❧ (2022/23) ble det utviklet metodikk som er tatt inn i estetikkemnene i musikk (MU502) og kunst og håndverk (KH503), på masternivå i grunnskolelærerutdanningen. Prosjektet var et samarbeid med Kronstad skole, der vi innledet forsøk med lydsampling med sikte på at elever lager ikke-tonal musikk. Dette peker videre mot Sonic Greenhouse (se nedenfor) og videre samarbeid med skoler.

KI-Storyline

I de siste årene har jeg arbeidet med kunstig intelligens (KI) i undervisningen, dels ved HVL, dels i skoler og i innovasjonsprosjektet KI-Storyline ❧ (2023/24). Jeg ble involvert i innovasjonsprosjektet på bakgrunn av omfattende arbeid med storylinemetodikk, samt at jeg allerede var i gang med å benytte generativ kunstig intelligens ❧ (KI) i egen undervisning. Sammen med Gro Røsland skrev jeg artikkelen “Storyline ved bruk av KI” (under utgivelse). 

Arbeidet videreføres i Erasmus-prosjektet AI-Teach  ❧ (Enhancing teachers' AI Literacy) (2025-27).

Utvikle utstillingsrom

Å vise frem og sette kunstfaglige arbeider i spill, er en vesentlig del av undervisningen i de estetiske fagene. Fremvisning er en sentral del av alle estetiske læringsprosesser. Jeg har jobbet systematisk med å involvere studenter i kunstprosjekter (se nedenfor), og med arenaer der studenter kan vise frem sine arbeider. Dette er spesielt aktuelt på masternivå, der vi har studenter og undervisere ved flere campuser, samtidig som vi ønsker å utvikle studentenes masterprosjekter i en mer praktisk retning. 

I nettverksprosjektet Fysiske og virtuelle visningsrom ❧ (2023/24) utvikler vi en visningsarena for å kunne stille ut kunstfaglige arbeider, med relevans for veiledning og vurdering i situasjoner der fysiske møter ikke lar seg gjøre. Jeg kommer tilbake til dette under Videre utviklingsarbeid.

Tverrfaglige lydmøter

Innovasjonsprosjekter Sonic Greenhouse ❧ (2024/25) utvikler et digitalt-akustisk instrument for ikke-tonal musikk, i samarbeid mellom skoler og HVL. Gjennom dette prosjektet samarbeider jeg med tekniske miljøer, som har gjort det mulig å ta inn nye elementer i undervisningen, både i kunst og håndverk og musikk, samt gjennom samarbeid med skoler. Prosjektet trekkes inn i masterutdanningene i kunst og håndverk og musikk, og skaper tverrfaglige møter omkring lydskaping.