Rekkefølge
Dette nettstedet er bygget opp slik at sidene kan leses i selvvalgt rekkefølge. Det er imidlertid naturlig å lese Hovedsiden først, og til slutt det hele Videre utviklingsarbeid.
Inkludert (embeddet) innhold
Nettstedet inneholder presentasjoner og videoer. Disse utvider teksten, men er ikke del av søknaden som sådan, gitt at denne er begrenset til 7500 ord.
Linker
Teksten inneholder mange referanser i form av hyperlinker. Ord som er understreket indikerer en klikkbar peker, med en tilhørende link. De pekerne som er marker med et rødt aldusblad ❧ leder til sider som ikke er en direkte del av dette nettstedet / søknaden.
Teksten inneholder også eksterne linker til en rekke av mine undervisningsopplegg. De tilhørende pekerne er merket med en blå saks ✂.
Linkene knytter de ulike delene av søknaden sammen, men det betyr også at en kan "hoppe" rundt og kanskje gå glipp av deler av teksten. Dette er hypertekstens største fordel, men også dens største ulempe. Jeg har arbeidet med hypertekst siden jeg skrev hovedfagsoppgaven min, Digitale tekster, en selvstendig teksttype? ❧, for 30 år siden. Linker hører derfor hjemme i min søknad.
Hovedmenyen
I det blå feltet i toppen, ligger pekere med linker til hovedsidene i søknaden. Når du har klikket på alle pekerne i menyen, har du også vært innom de vesentlige delene av søknaden.
Anekdoter
Jeg tror på at små fortellinger – kall det gjerne faglige anekdoter – som et pedagogisk og fagdidaktisk virkemiddel. Som student, både i tekniske og humanistiske fag, har jeg alltid satt pris på læreres evne til å forankre kunnskaper på denne måten. Når jeg underviser i estetiske emner, handler det om mer enn å lære studentene teknikker. Det handler i høy grad om å forstå sammenhenger, hvordan og hvorfor ulike teknikker er blitt til. Faglige anekdoter bidrar da til å forankre teori i praksis.
MERK: anekdotene er plassert i grå rammer. Jeg mener de gir teksten større dybde, men disse anekdotene er ikke del av søknaden som sådan – det dreier seg snarere om en form for paratekst ❧.
Videoer, bilder, grafiske elementer mm
Dette er også elementer som tilhører søknadens paratekst. Jeg anbefaler for eksempel varmt videoen av Alan Kays' foredrag, inkludert på Hovedsiden, men jeg forventer selvsagt ikke at alle skal se en lang video.
Overflate og dybde
Mulighetene til å gi en tekst en overflate (bildet fra en video som et eksempel) og samtidig gi leseren mulighet til å gå i dybden (spille hele videoen) synliggjør digitale teksters potensiale som læringsverktøy. Ikke minst er dette av stor verdi i estetiske fag. Jeg håper denne søknaden kan tjene som et eksempel på hvordan ulike medieelementer kan kombineres på en god måte.
Referanser
Referanser til akademiske arbeider i sistnevnte kategori er market med forfatter i klamme. Disse referansene finnes i en tradisjonell liste med Referanser. Øvrige artikler og nettsider, som det er linket til, er ikke tatt med i referanselisten.
❧
Aldusblad et av de eldste typografiske ornamentene,etter boktrykkeren Aldus Manutius ❧ (Ca 1450 – 1515). Manutius' utgaver av antikke greske verk ble en viktig forutsetning for utviklingen av humanvitenskapene på 1500-tallet.
Manutius var opptatt av at bøkene skulle være vakre og oppfylle håndverksmessige mål, men ikke minst skulle de ha en overkommelig pris, noe som gjorde ham kjent for bøker i små formater ❧. For å få bedre plass i små bøker utviklet han skriftsnittet kursiv ❧.
Produksjon som resulterer i mange produkter av kvalitet, imponerer meg mer enn håndverksmessig briljante enkelteksemplarer. Overgangen fra håndskrevne bøker til vakre, trykte bøker representerer dette til fulle.
Hypnerotomachia Poliphili ❧ er en bok, utgitt av Aldus Manutius i 1499. Boken ❧ er trykt med en klar og leselig antikvaskrift, med omkring 170 detaljerte tresnitt. Det regnes blant renessansens fineste bokverk.
Nedenfor hovedsidene, supplert med direkte linker til deloverskifter: