Erfaringsdeling og fagfellesskap

Gjennom årene har jeg produsert en stor mengde nettbaserte læringsressurser, publisert åpent tilgjengelig. Jeg ser på dette som en vesentlig del av min faglige formidling, og en viktig del av utvikling av fagfellesskap, som favner ut over HVL.

De fagspesifikke nettstedene brukes jevnlig, også av lærende utenfor HVL. Særlig tilfredstillende er det når jeg får melding fra lærere som bruker khressurser.infodesign.no ✂ og kurs.hvlkompetanse.no ✂ når de planlegger egen undervisning. I tillegg legger jeg ut informasjon om forsøk og eksperimenter via blogg.infodesign.no ❧. Ikke bare benytter lærerne ressurser som de har blitt introdusert gjennom undervisning, de oppdager også nye ting som de kan ha nytte av i sitt virke som lærere. 

Et ferskt eksempel kan være en undervisningsøkt i digital kompetanse, der vi blant annet arbeidet med å skape lyder og musikk ved hjelp av KI. Jeg lager da en ressurs til studentene ✂, slik at de kan vende tilbake til denne etter undervisningsøkten. Samtidig gir dette retning til mitt eget utviklingsarbeid. Jeg arbeider videre med noen av de momentene som kom opp i møte med studentene. Dette resulterer i egne forsøk, som postes i en bloggpost ❧. Denne legges også ut til studentene, ikke som en form for pensum, men en utdyping for de som ønsker å jobbe videre med lignende teknikker. Innholdet deles åpent, og bidrar til å bygge et fagfellesskap. 

Studieplanarbeid og fagdidaktisk utviklingsarbeid

I 2024 arbeidet med planene for Bachelor i kunstfag, men først og fremst det allerede pågående PfDk for kulturskolesektoren – her skrev jeg emneplanene for to emner (KUL801 Profesjonsfagleg digital kompetanse i kulturskolen og KUL802 Profesjonsfaglig digital kompetanse i egen kulturskolepraksis) i samarbeid med Jostein Stalheim. De to sistnevnte studietilbudene er i sin helhet nettbaserte. I denne sammenhengen er det relevant å se tilbake til noen av mine tidligere utviklingsarbeider med nettstudier og MOOCs, der undervisningsformen og undervisningsteknologien ble knyttet tettere til hverandre, og dermed bedre forankret i undervisningsfilosofien beskrevet ovenfor.

I perioden 2008 - 2013 utviklet jeg fire forskjellige nettstudier: Digital fotografering og Multimediejournalistikk (begge 15 sp), og Utvikling av medierike ebøker og Digital kompetanse for nettstudenter (begge 7,5 sp). Jeg skrev emneplanene, utarbeidet det didaktiske opplegget og driftet studiene de første semestrene. Vesentlig er det også at jeg produserte store deler av det faglige innholdet, på fagområder der det fantes lite faginnhold. Jeg utviklet også en metodikk basert på læringsressurser som studentene kunne oppsøke ved behov, kombinert med at tidligere studenters besvarelser inngikk som en del av en veiledningsbase. 

Jeg utviklet først Digital fotografering i 2007-08, med støtte fra daværende Norgesuniversitetet. Dette studiet ble tilbudt fra 2008 til 2016, de første årene via et egenutviklet, bloggbasert publiserings- og læringsstøttesystem (Hoem, 2009b). Utviklingen av didaktikk for nettundervisning som er mitt sterkeste bidrag. For femten-tyve år siden, i en slags pionertid for nettbasert undervisning, hadde jeg mulighet til å få tilpasset en kommunikasjonsplattform til de undervisningsmetodene som jeg ønsket å ta i bruk. Jeg kunne drive min undervisning i en form for deloffetlighet, der studentene fikk synliggjøre sine arbeider for hverandre (jmf tanken om perifer deltagelse), samtidig som de kunne velge å dele sine arbeider offentlig, som en form for portfolio. 

Det er tankevekkende at jeg i dag ikke lenger har mange disse mulighetene, gitt at UH-institusjonene i stor grad benytter løsninger som lukker undervisningen inne, i adgangsbegrensede digitale rom. Allmennheten får ikke innsyn i hva undervisningen går ut på, annet enn gjennom ganske tungt tilgjengelige emneplaner. Verre er det at systemene vi benytter gir studentene begrenset mulighet til innsyn i hverandres arbeider, eller de tilbakemeldingene som andre studenter får. Dermed fratas studentene, særlig de som studerer på nett, en svært verdifull mulighet for læring. 

Som underviser er jeg gitt stor frihet i valg av pensum og undervisningsmetoder. Som en takk for denne friheten ønsker jeg å gi allmennheten innsyn i det jeg holder på med. Faktum er imidlertid at jeg som underviser har få muligheter til å dele undervisningens innhold med praksisfeltet og en allmenn offentlighet. Jeg har derfor, på eget initiativ, valgt å vedlikeholde ressurser som khressurser.infodesign.no ✂ og kurs.hvlkompetanse.no ✂ .

I de senere år har mitt fagdidaktiske utviklingsarbeid i stor grad vært forankret i undervisningspraksiser der jeg trekker kunstfagdidaktiske arbeidsmåter inn i undervisningen. Disse er omtalt under Utvikle undervisning.

Arbeid med læringslab

Jeg engasjerte meg tidlig og var en pådriver i arbeidet med å få til et læringslab ved høgskolen ❧, lenge før det var snakk om et nybygg på Kronstad (K2). Først gjennom egne initiativ, gjennom fagforening, deretter som medlem i en arbeidsgruppe. Jeg var også sentral i etableringen av en foreløpig læringslab ❧, der vi utforsket skaperverksted-tankegangen i praksis sammen med lærere fra praksisfeltet.

Jeg tok initiativ på tvers av fag og administrasjon. Jeg gikk konkret inn i arbeidet med utformingen av nybygg, og hvordan vi kan utnytte det eksisterende bygg. Videre hvordan institusjonen tenker omkring hvordan utdanningene skal endres, og hvordan vi ser for oss å arbeide med fagene i fremtiden. 

Jeg laget et notat i 2018 ❧, og selv om dagens bruk avviker fra det jeg skisserte, er notatet vesentlig med tanke på hvordan dagens læringslab er utformet. Notatet inneholder en konkretisering som viser en helt annen bruk enn de opprinnelige plantegningene. På tidligere plantegninger var det tegnet inn pulter på rekker, som i et helt tradisjonelt klasserom. Notatet og arbeidet som ligger bak er relevant for faglig kvalitetsutvikling, fordi jeg her kommer med konkrete forslag til arkitektonisk utforming og innredning. Jeg ser dette i sammenheng med hvordan nye undervisningsformer kan introduseres og støtets gjennom arkitektonisk utforming.